Tiltakspakke fra regjeringen

Dagens nyheter med tiltak fra regjeringen er gode i så måte, og nå blir det viktig å kartlegge og klargjøre hvordan næringslivet kan dra nytte av de ulike tiltakene, pakkene og kompensasjonsordningene. Derfor vil vi samkoordinere og dele informasjon om hvordan næringslivet får ta del i disse ordningene. Vi vil følge tett, nasjonale myndigheter og aktører og dele bredt til aktørene fremover.

Så langt har regjeringen lagt frem tiltak på om lag 315 milliarder kroner. I dagens tiltak legges det opp til kompensasjonsordinger som koster 10-20 milliarder kroner per måned. Tiltakene skal rettes mot styrking av flikviditeten hos bedriftene. 13. mars kom de første økonomiske tiltakene og 15.mars kom regjeringen med nye låne- og garantiordnigner med statsgaranti på 100mrd kroner. Disse lånene kan tas i bruk fra i dag, 27.mars

Vi er nå i 2.fase i oppfølgingen av støttetiltak mot bedriftene, melder Statsministeren. Neste og 3.fase vil dreie seg mot hvordan vi kan få folk tilbake i jobb. Etterspørselene hos næringslivet må opp og det må legges til rette for ny vekst, melder regjeringen.

Regjeringen melder at kommunene, NAV og helseinstititusjonene skal få økte bevilgninger til disse, men at det nå jobbes med å få oversikt over behovet. Det vil også komme økte utgifter til sosialhjelp og dette vil regjeringen bidra med midler til. Næringsministeren melder om en tiltakspakke for vekstbedrifter og gründere. Det blir en pakke med ulike tiltak på 5.mrd kroner.

Noen av de viktigte tiltakene fra regjeringen:

• Kompensasjonsordning for uunngåelige utgifter for næringslivet (nytt forslag)
  Ordningen skal i en periode kompensere deler av de uungåelige faste utgiftene til bedrifter som er sterkt rammet av smitteverntiltakene. Ordningen skal vare i 2 måneder med mulighet for forlengelse. Stortinget skal neste uke jobbe mer kompensasjonsgrad og grenser for støtte i denne ordningen, melder regjeringen.
• Tilskudd til unge vekstbedrifter – 2,5 mrd. kroner (nytt forslag)
  Dette inkluderer styrking av ordningene innovasjonstilskudd med 2 mrd. kroner og etablerertilskudd med 500 mill. kroner.
• Innovasjonslån – økt låneramme med 1,6 mrd. kroner, til 3 mrd. kroner (nytt forslag)
  Innovasjonslån kan brukes til delfinansiering av investeringsprosjekter som handler om nyetablering, nyskaping, omstilling, internasjonalisering og utvikling. Regjeringen foreslår at økt ramme særlig skal rettes mot likviditetslån.
• Rentestøttefond – 300 mill. kroner (nytt forslag)
  Formålet er å gi bedrifter rammet av krisen betalingslettelse gjennom avdragsutsettelse og utsettelse i rentebetalinger for eksisterende eller nye innovasjonslån og distriktsrettede risikolån.
• Tilskudd til private innovasjonsmiljøer – 50 mill. kroner (nytt forslag)
  Støtteordningen skal bidra til at disse miljøene kan opprettholde sitt tilbud til oppstarts- og vekstselskaper.
• Næringsrettet forskning – 250 mill. kroner (nytt forslag)
  Økningen skal bidra til å holde FoU-aktiviteten i gang i hele bredden av næringslivet, slik at forskningsprosjekter- og aktiviteter ikke avsluttes.
• Kapital til fonds- og matchinginvesteringer – 1 mrd. kroner (nytt forslag)
  Regjeringen foreslår å øke investeringskapitalen i Investinor for å bedre tilgangen på kapital for bedrifter i tidlig fase.
• Forlenget dagpengeperiode for oppsagte (nytt forslag)
  Arbeidsledige og permitterte som er i ferd med å gå ut maksperioden på dagpenger, får utvidet dagpengeperioden sin ut juni måned. Endringen vil både gjelde for den ordinære dagpengeperioden som fastsettes etter folketrygdloven § 4-15 og den særlige stønadsperioden i § 4-19 for personer som har avtjent militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste. Siden reglene for arbeidssøkere og permitterte utvides, gjøres det også endringer for personer som mottar arbeidsavklaringspenger mens de søker jobb.
• Forlenget dagpengeperiode for permitterte (nytt forslag)
  For permitterte vil det bli en tilsvarende utvidelse av dagpengeperioden ved at Arbeids- og sosialdepartementet gir en midlertidig forskrift om å utvide perioden arbeidsgivere fritas fra lønnsplikt for de som var permittert før 1. mars 2020. Dette betyr at staten betaler dagpenger for permitterte utover dagens 26 uker. Inntil videre gjelder dette ut juni.
• Forskutteringsordning dagpenger(nytt forslag)
  Regjeringen åpner for at NAV skal kunne forskuttere utbetalingen av dagpenger. Dermed vil de som har mistet inntekten sin kunne få penger raskt inn på konto, uten å måtte vente på at dagpengesøknaden blir behandlet. Ordningen gjelder for arbeidstakere som har rett til dagpenger ved arbeidsløshet og permittering.
• Kortere arbeidsgiverperiode for sykepenger(varslet, vedtatt 27. mars)
  Arbeidsgiver får refundert sykepenger fra fjerde dag for korona-relatert sykefravær.
• Økt adgang til egenmelding(varslet, vedtatt 27. mars)
  Arbeidstaker får rett til egenmelding i 16 dager selv om arbeidsgiver bare skal betale fra dag 4
• Sykepenger til selvstendig næringsdrivende (varslet, vedtatt 27. mars)
  Også selvstendig næringsdrivende kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra den selvstendig næringsdrivende.
• Sykepenger til frilansere(varslet, vedtatt 27. mars)
  Også frilansere kan få sykepenger fra folketrygden fra og med fjerde dag for koronarelatert sykefravær. Sykefravær for de første 16 dagene kan bekreftes ved elektronisk melding til Arbeids- og velferdsetaten fra frilanseren.
• Vurdering av behov for forlengelse av varighetskrav for diverse ytelser (varsles), dvs. forlengelse utover det som alt er regulert for AAP i §5-1 i forskriften
• Redusert lav merverdiavgiftssats (nytt forslag)
  Den lave satsen i merverdiavgiften reduseres videre fra 8 til 7 prosent fra 1. april 2020 til 31. oktober 2020 for bransjer som bl.a. reiseliv og deler av idretten. Disse næringene har i utgangspunktet en merverdiavgiftssats på 12 prosent.
• Redusert arbeidsgiveravgift (varsles, følges opp i RNB)
  Arbeidsgiveravgiften skal settes ned med 4 prosentpoeng for én termin, tilsvarende to måneder. Forslag vil fremmes i revidert budsjett. For sone V (de tidligere fylkene Finnmark og Nord-Troms), der det er nullsats, skal det kompenseres med 250 mill. kroner.
• Utsatt forskuddsskatt for personlige skattytere (gjennomført og nytt forslag) Betaling av første termin i forskuddsskatten for personlige skattytere er utsatt fra 15. mars til 1. mai 2020. Også andre termin i forskuddsskatten utsettes for personlige skattytere, fra 15. mai til 15. juli.
• Utsatt innbetalingsfrist for forskuddsskatt for upersonlige skattytere (selskap)(vedtatt, endres 27. mars)
  Forfallsfristen for andre termin for upersonlige skattytere (selskap mv.) er utsatt fra 15. april til 1. september 2020. Kraftforetak vil likevel ikke kunne utsette innbetaling av forskuddsskatt på alminnelig inntekt.
• Lånegarantiordning for små og mellomstore bedrifter (varslet 17. mars, vedtatt 27. mars)
  Som tidligere varslet, jobbet regjeringen med en lånegarantiordning for små- og mellomstore bedrifter. Ved at staten garanterer for lån som bankene gir ut, kan bedriftene lettere tå tilgang på penger og komme seg gjennom denne krisen. Ordningen er godkjent av EFTAs overvåkingsorgan, ESA. Bankene kan nå ta dette i bruk. Regjeringen jobber videre med en utvidelse av hvilke bedrifter som kan få lån under ordningen. En slik utvidelse vil fastsettes i forskrift, og må også godkjennes av ESA før den kan settes i verk. Regjeringen jobber for at dette skal kunne være på plass i løpet av neste uke. (lenke PM)
• Statens obligasjonsfond til hjelp for store virksomheter (varslet 17. mars, vedtatt 27. mars)
  Folketrygdfondet har i dag fått sitt mandat for Statens Obligasjonsfond, og Folketrygdfondet kan nå låne penger til selskaper ved å kjøpe obligasjonslån. Fondet opprettes etter modell fra finanskrisen, men er tilpasset utfordringene vi nå står i. Tidligere erfaringer har vist at dette tiltaket kan bidra til et mer velfungerende marked for kredittobligasjoner.
• Legge til rette for samfunnsnyttige oppkjøp og omstruktureringer i børsnoterte selskaper (ny lovhjemmel). Etter gjeldende regelverk vil aksjonærer kunne måtte betale en kurs som er kunstig høy i dagens situasjon ved et kontrollskifte i børsnoterte selskaper. I dag er det kommet på plass hjemmel slik at det kan fastsettes forskrift som åpner for innhenting av kapital til børsnoterte selskaper uten at tilbudsprisen for pliktig tilbud er basert på kurser som ikke reflekterer dagens situasjon.

Selv om dette er nyttige og gode tiltak, kan vi dessverre ikke utelukke at selskap vil kunne gå konkurs i nær fremtid. Det viktigste vi kan gjøre nå, er å legge til rette så best det lar seg gjøre for at hjulene i næringslivet kan holdes i gang og permiterte kan komme tilbake i jobb. Vi anslår det som meget sannsynlig basert på den økonomiske utviklingen i Verden, med lavere oljepris, svekket krone etc vil gjøre det verre før det blir bedre for norsk og nordnorsk næringsliv. Den omstillingen som er startet for næringslivet må fortsette.

En god del av dagens tiltak er forslag som skal og må behandles i Stortinget, mens andre er tiltak som er gjeldende og igangsatt. Det kan derfor komme en del endringer i en rekke av tiltakene og vi vet heller ikke omfanget av hvordan dette kan utvikle seg fremover. Vi vil følge all korrespondanse fra regjering og Storting tett fremover og dele relevant informasjon til næringslivet i regionen.