Bodøregionens Utviklingsselskap → Nyheter → De nye industrieventyrenes tid er i Nord(land)
De nye industrieventyrenes tid er i Nord(land)
06/11/2020
Vekst i velstand, økonomi og befolkningsutvikling er sjeldent synonymt med "Nord-Norge" når vi leser framskrivningene i både nasjonale tidsskrifter og analyser. Vi er rett og slett ikke nok folk, vi eldes, vi føder for få og mange av oss flytter herifra. Men vekst i velstand, økonomi og befolkningsutvikling i globalt perspektiv, nyter vi heldigvis godt av i våre landsdel, der vi jobber og bor. Fordi varene vi produserer her, her på Berget i Nord, de selger vi til verden der ute.
Elnar Holmen, adm. dir. Bodøregionens utviklingsselskap
For industrinasjonen Norge
er det lenge mellom hver gang investeringer gjøres i industriell utvikling. Ser vi overordnet på det, så har investeringene i fastlandsindustrien ligget forholdsvis flatt i de siste 30 år. Det er lange ledetider, ofte vanskelig å fremskaffe kapital, og det er ofte krevende å hente riktig kompetanse i utvikling i industrien. Men i Nordland har man vist en fortreffelig balanse ved å tørre å gjøre fundamentale grep, å satse på nye retninger i skjønn forening mellom ny teknologi og nye måter å produsere varer på i sirkulærøkonomisk tankegang, der klimamål og teknologisk utvikling er store drivere. Disse tankesettene har vi hørt før. Og det har ledet til nye ideer, der ny industri satses på og utvikles, og det skjer her hjemme hos oss.
For verden etterspør grønnere produkter.
Kundene i verden er mer bevisste på at klimafotavtrykk og sirkulærøkonomi har mer å si når varene skal kjøpes inn. Og industrigigantene er mer opptatt av produksjonens totale utslipp når de beslutter hvor anleggene skal plasseres i verden. Her har Nord-Norge naturgitte og konkurransemessige fortrinn. Iblander du vårt kalde klima, med mye vann som renner gjennom turbiner og kraftanlegg ispleiset en god industrikultur. Så har vi et kinderegg av en innrammet gullkantet fordel. PÅ mange områder er vi best i verden. Og om det er vår herre, eller kloke menn og kvinner som skal ha æren, æren for at dette er i Nordland, i Rana og i Salten. Det kan vi diskutere nærmere.
De nye industrieventyrenes tid er i Nordland.
Fordi verden trenger MYE mer av de varene vi kan produsere til voksende økonomier, selv om vi har en aldri så liten fartsdump i vegen med korona. OG varene vil i fremtiden produseres av de som gjør det med lavest påvirkning på klimaet. Av de som er mer opptatt av sirkulærøkonomi både i verdikjeden for varene vi produserer, men også har et øye for lønnsomheten i det vi driver med. I fremtiden må vi produsere mer av det vi er gode på, og vi må utvikle helt ny løsninger. Derfor er tiden for å starte nye industrieventyr inne. Det er batteriteknologienes tids-æra og det er hydrogenproduksjonens industrielle revolusjon. Og den skjer her, her vi bor.
Når Statkraft og Celsa
inngår et kompaniskap om å etablere en komplett verdikjede for grønn hydrogen til industriell bruk, så er det intet mindre enn imponerende og en fantastisk historie for fremtiden. Fordi det sikrer at Celsa kan produsere stål med høyere tåleevner, med lavere Co2-utslipp og med høyere verdiskapning. Og jaggu blir det ikke noen nye arbeidsplasser av det. Fordi uansett hvordan vi vrir og vender på det, så er stål en del av innsatsfaktorene som verden trenger når verden vokser, når bygg skal bygges og veier og infrastruktur etableres.
Og når Vestfjordfergene
blir bestemt skal gå på hydrogen. Så er det en liten intetsigende sak for den gjengse nordlending. Fordi vi er for tiden egentlig mer opptatt om fergene og hurtigbåtene i det hele tatt går til en kai, nær deg, enn hva som puttes på tanken for å drive propellene eller jetmotorene om bord. Det er litt synd! For faktum er at regjeringens valg om at Vestfjordsambandet skal drives med hydrogenferger, er starten på et nytt industrieventyr i Norge og Nord-Norge. Det gir en fremvoksende industri et avgjørende hjemmemarked for utvikling. For dette muliggjør å skape tusenvis av nye arbeidsplasser, der vi tar krafta i bruk for eksempel i Glomfjord. Og kraft har vi mye av, i Rana, i Salten og i Nord-Norge. Faktisk produserer vi mer enn det vi bruker. Det er ikke uten grunn at Glomfjord Hydrogen og Celsa og Statkraft ønsker å produsere hydrogen her hos oss. Fordi vi har naturgitte fortrinn.
Og batteriteknologiene er i radikal utvikling.
Vi trenger ikke lenger være redd for at batteriene på elbilene våre skal gå tomme på Lønsdal eller i Korgen. Rekkeviddeangsten er et forbigående problem. Men utfordringene har vært at batteriene produseres på steder hvor mennesker dør i kullosforgiftning og der sirkulærøkonomisk mindset ikke eksisterer. Verden må derfor produsere disse teknologiene der Co2-fotavtrykket er lavest. I Rana og i Nord-Norge. Fro når Freyr etablerer en av verdens største fabrikker, så er et intet annet enn en fantastisk bragd. Og jaggu blir det ikke noen arbeidsplasser av det også, i Rana i Nordland og i Norge.
Industrieventyrenes tid er i Nordland.
Og det er nå vi må koble oss på. Vi må ta del i, og skrive oss selv inn i eventyret. Være med å utvikle det, der hovedfokuset på økt verdiskapning og sysselsetting ligger i ryggmargen. For fremtidens velferd kommer ikke av seg selv. Den kommer av at vi skaper mer, slik at vi kan fordele mer. Vi må heie på de som satser, og løfte de frem. Vi blir trolig ikke mange flere i Nord. Vi blir nok eldre, og mange vil flytte fra. Men om vi satser på de nye eventyrene og realiserer planene. Så kan vi snu. Snu trenden og få til vekst, velstand og øke befolkningsgrunnlaget. Det er opp til oss!
Elnar Holmen
Adm. dir. Bodøregionens Utviklingsselskap – BRUS