Regjeringens havbruksstrategi – “Et hav av muligheter”

Havbruksnæringen er blitt en av Norges viktigste næringer og er den nest største eksportnæringen i Norge. Regjeringen legger nå fram sin havbruksstrategi for de neste 10-15 årene og legger til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Nordland er et av Norges viktigste sjømatfylker og eksporterte sjømat for 17 milliarder i 2019. Det forventes en dobling av produksjonskapasiteten av rød fisk innen 2040.

Regjeringen har som mål å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at regjeringen i sin strategi vil legge til rette for at næringen:

• Ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
• Produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
• Produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
• Har god tilgang til markedene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse og velferd
• Bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten og inntekter til fellesskapet

• opprette en referansegruppe med representanter fra sjømatnæringen og relevante fagmiljø som skal gi råd og innspill til Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med EUs taksonomi
• videreføre havbruksfondet for å sikre at kommuner og fylkeskommuner mottar en andel av havbruksinntektene som bidrar til å utvikle kystsamfunn

• videreføre satsingen på havbruksforskning, herunder forskning på nye arter og fiskefôr/nye fôringredienser
• fortsatt bidra til bruk av følgeforskning, for eksempel i teknologiutviklingen
• delta i EUs blå programmer og sikre at norske innspill hensyntar sentrale kunnskapsbehov for norsk havbruksnæring. Vurdere å ta lederroller i satsinger og partnerskap der dette gir best måloppnåelse
• gjøre det enklest mulig for norsk havbruksnæring å få oversikt over mulighetene og de konkrete utlysningene i det europeiske forskningssamarbeidet
• bidra til å lede støttegruppen for forskningstiåret (Ocean Decade Alliance)

• bidra til å utvikle sjømatsektoren gjennom aktiv deltakelse i OPS Sjømat («offentlig-privat sektorutvikling») og tiltak som initieres derfra
• tilrettelegge for økt digitalisering og deling av data for videre lønnsom og bærekraftig utvikling av næringen og effektiv forvaltning
• videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor
• følge opp Europakommisjonens forslag til «data governance act» og sørge for at norske interesser ivaretas
• oppnevne et utvalg som skal utrede en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon
• tilrettelegge for enklere tilgang til relevante offentlige data

• vurdere om oppdretter kan gis større incentiver for å bedre helse og velferd til oppdrettsfisk
• vurdere funksjonskrav knyttet til biosikkerhet for ulike driftsformer, metoder og teknologier
• vurdere økt bruk av soneinndeling som smitteforebyggende tiltak, inkludert endringer i lokalitetsstruktur

• gjennomgå rapport fra Nofima om hindringer næringsaktører opplever for å kunne utvikle/få godkjent produksjon og produkter innen sirkulær økonomi, og følge denne opp på egnet måte
• støtte prosjekt for å kartlegge og dokumentere biobaserte restråstoff, plast, utrangert utstyr m.m. og ulike løsninger for en digital markedsplass i bionæringene. Offentlig-privat samarbeid og løsninger som treffer mange, og som kan bygges videre ut mot internasjonale markeder, vil være sentralt.
• fortsatt støtte FoU rettet mot sirkulær økonomi og grønt skifte, i samarbeid med næringen, FHF med flere
• ta sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024, der forholdene ligger til rette for det
• oppdatere kunnskapsstatus og risikoanalyser for å styrke kunnskapsgrunnlaget med sikte på å få et regelverk bedre tilpasset utnyttelse av marine råvarer, restråvarer og slam
• legge til rette for å utvikle nye fôrråvarer til oppdrettsnæringen.
• fortsatt investere i forskning og utvikling som muliggjør en mer høyverdig utnyttelse av marint råstoff
  legge til rette for en teknologiutvikling som kan
• bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruk, herunder påvirkning fra lakselus og smittespredning av sykdommer
• gjennomgå arbeidet med uttak av rømt fisk med mål om å effektivisere, forbedre og rasjonalisere metodene

• sette ned et utvalg for å gjennomgå målsettingene som ligger til grunn for tillatelsesreguleringen av akvakulturnæringen, helheten i tillatelsessystemet og hvordan det kan tilpasses for å møte både nåværende og fremtidige utfordringer
• vurdere hvordan et mål om en effektiv, samordnet og kunnskapsorientert forvaltning best kan oppnås
• videreutvikle trafikklyssystemet
• gjennomgå ordningen med særtillatelser
• gjennomgå rammebetingelsene for akvakultur på land, særlig for å styrke hensynet til biosikkerhet og miljø
• fortsette arbeidet med å legge til rette for havbruk til havs

• sørge for en bedre samordning mellom vurderingene etter plan- og bygningsloven og akvakulturloven
• vurdere om dagens lokalitetsstruktur kan endres for å redusere smittepresset mellom lokalitetene

• tilrettelegge for egnet RAS-teknologi og revidere forskrifter for et miljøvennlig innlandsoppdrett
• sikre god kompetanse ved saksbehandling av akvakultursøknader i innlandet

• fortsatt satse på marin forskning og utvikling
  • fortsatt bygge opp kunnskap om innhold av fremmed- og næringsstoffer i nye arter
• fortsatt prioritere oppfølging av tare og andre biomarine ressurser med sikte på forutsigbare rammer for næringsproduksjon og markedsadgang
• vurdere den fremtidige organiseringen av det nasjonale torskeavlsprogrammet

• arbeide for tollbetingelser i eksportmarkedene, som gjør norsk oppdrettsfisk konkurransedyktig. Nulltoll for oppdrettsfisk er en målsetting i alle nye frihandelsavtaler. Det tas initiativ overfor EU for å drøfte tollbetingelsene til EU-markedet
• legge til rette for markedsadgang gjennom dokumentasjon på mattygghet, fiskehelse og fiskevelferd
• legge til rette for eksport av norske sjømatprodukter til viktige markeder gjennom arbeid i globale standardsettende organisasjoner, bilateralt samarbeid og forhandlinger
• fortsette arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosessene rundt listeføring og utstedelse av helsesertifkater for sjømat. Legge til rette for elektroniske helsesertifkater til viktige markeder
• følge arbeidet i EU når det gjelder utvikling av regelverk om standardiserte beregningsmetoder for miljøbelastning for sjømat