Bodøregionens UtviklingsselskapUkategorisertRegjeringens havbruksstrategi – «Et hav av muligheter»

Regjeringens havbruksstrategi – «Et hav av muligheter»

06/07/2021

Tirsdag 6. juli la regjeringen fram sin havbruksstrategi "Et hav av muligheter" som skal legge til rette for en bærekraftig vekst innenfor næringen i framtiden.

Havbruksnæringen er blitt en av Norges viktigste næringer og er den nest største eksportnæringen i Norge. Regjeringen legger nå fram sin havbruksstrategi for de neste 10-15 årene og legger til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen.

Nordland er et av Norges viktigste sjømatfylker og eksporterte sjømat for 17 milliarder i 2019. Det forventes en dobling av produksjonskapasiteten av rød fisk innen 2040.

Regjeringen har som mål å øke veksten i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Dette innebærer at regjeringen i sin strategi vil legge til rette for at næringen:

  • Ivaretar god fiskehelse og fiskevelferd
  • Produserer bærekraftig sjømat med lavt klima- og miljøavtrykk
  • Produserer sunn og trygg sjømat som dekker ernæringsmessige behov og matpreferanser
  • Har god tilgang til markedene der produktet er konkurransedyktig, og kan dokumentere at norsk sjømat tilfredsstiller kravene til blant annet mattrygghet, bærekraftig produksjon og fiskehelse og velferd
  • Bidrar til gode og lønnsomme arbeidsplasser og lokale ringvirkninger langs hele kysten og inntekter til fellesskapet

Bærekraftig strategi

Bærekraft har fått en sentral rolle i havbruksstrategien fra regjeringen for de neste 10-15 årene. Strategien fokuserer på flere viktige områder som

  • forskning, innovasjon og utvikling
  • digitalisering og deling av data
  • arbeid for å sikre markedsadgang og dokumentasjon for at sjømaten som eksporteres er produsert og eksportert bærekraftig
  • utvikling av trafikklyssystemet, tiltak mot rømming og teknologiutvikling
  • redusere klimaavtrykket fra næringen
    • bærekraftig fôrressurser
    • elektrifisering
    • sirkulærøkonomi

Havbruk er en av Bodøregionens største og viktigste næringer og bidrar til stor verdiskaping i distriktene samt i byene. I Nordland eksporterte vi sjømat for 17 milliarder kroner i 2019 og dette skal vi doble fram mot 2040. Vi må derfor legge til rette for en bærekraftig vekst som ivaretar god fiskevelferd, bidrar til større verdiskaping samt reduserer klima- og miljøavtrykket, sier prosjektleder i BRUS, Kristin Haugen.

Regjeringen vil:

  • opprette en referansegruppe med representanter fra sjømatnæringen og relevante fagmiljø som skal gi råd og innspill til Nærings- og fiskeridepartementet i arbeidet med EUs taksonomi
  • videreføre havbruksfondet for å sikre at kommuner og fylkeskommuner mottar en andel av havbruksinntektene som bidrar til å utvikle kystsamfunn
  • videreføre satsingen på havbruksforskning, herunder forskning på nye arter og fiskefôr/nye fôringredienser
  • fortsatt bidra til bruk av følgeforskning, for eksempel i teknologiutviklingen
  • delta i EUs blå programmer og sikre at norske innspill hensyntar sentrale kunnskapsbehov for norsk havbruksnæring. Vurdere å ta lederroller i satsinger og partnerskap der dette gir best måloppnåelse
  • gjøre det enklest mulig for norsk havbruksnæring å få oversikt over mulighetene og de konkrete utlysningene i det europeiske forskningssamarbeidet
  • bidra til å lede støttegruppen for forskningstiåret (Ocean Decade Alliance)
  • bidra til å utvikle sjømatsektoren gjennom aktiv deltakelse i OPS Sjømat («offentlig-privat sektorutvikling») og tiltak som initieres derfra
  • tilrettelegge for økt digitalisering og deling av data for videre lønnsom og bærekraftig utvikling av næringen og effektiv forvaltning
  • videreutvikle nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for å styrke deling og bruk av data på tvers av offentlig og privat sektor
  • følge opp Europakommisjonens forslag til «data governance act» og sørge for at norske interesser ivaretas
  • oppnevne et utvalg som skal utrede en helhetlig regulering av viderebruk av offentlig informasjon
  • tilrettelegge for enklere tilgang til relevante offentlige data
  • vurdere om oppdretter kan gis større incentiver for å bedre helse og velferd til oppdrettsfisk
  • vurdere funksjonskrav knyttet til biosikkerhet for ulike driftsformer, metoder og teknologier
  • vurdere økt bruk av soneinndeling som smitteforebyggende tiltak, inkludert endringer i lokalitetsstruktur
  • gjennomgå rapport fra Nofima om hindringer næringsaktører opplever for å kunne utvikle/få godkjent produksjon og produkter innen sirkulær økonomi, og følge denne opp på egnet måte
  • støtte prosjekt for å kartlegge og dokumentere biobaserte restråstoff, plast, utrangert utstyr m.m. og ulike løsninger for en digital markedsplass i bionæringene. Offentlig-privat samarbeid og løsninger som treffer mange, og som kan bygges videre ut mot internasjonale markeder, vil være sentralt.
  • fortsatt støtte FoU rettet mot sirkulær økonomi og grønt skifte, i samarbeid med næringen, FHF med flere
  • ta sikte på å innføre krav om lav- og nullutslippsløsninger for servicefartøy i havbruksnæringen med en trinnvis innfasing fra 2024, der forholdene ligger til rette for det
  • oppdatere kunnskapsstatus og risikoanalyser for å styrke kunnskapsgrunnlaget med sikte på å få et regelverk bedre tilpasset utnyttelse av marine råvarer, restråvarer og slam
  • legge til rette for å utvikle nye fôrråvarer til oppdrettsnæringen.
  • fortsatt investere i forskning og utvikling som muliggjør en mer høyverdig utnyttelse av marint råstoff
    legge til rette for en teknologiutvikling som kan
  • bidra til å løse miljø- og arealutfordringer i havbruk, herunder påvirkning fra lakselus og smittespredning av sykdommer
  • gjennomgå arbeidet med uttak av rømt fisk med mål om å effektivisere, forbedre og rasjonalisere metodene
  • sette ned et utvalg for å gjennomgå målsettingene som ligger til grunn for tillatelsesreguleringen av akvakulturnæringen, helheten i tillatelsessystemet og hvordan det kan tilpasses for å møte både nåværende og fremtidige utfordringer
  • vurdere hvordan et mål om en effektiv, samordnet og kunnskapsorientert forvaltning best kan oppnås
  • videreutvikle trafikklyssystemet
  • gjennomgå ordningen med særtillatelser
  • gjennomgå rammebetingelsene for akvakultur på land, særlig for å styrke hensynet til biosikkerhet og miljø
  • fortsette arbeidet med å legge til rette for havbruk til havs
  • sørge for en bedre samordning mellom vurderingene etter plan- og bygningsloven og akvakulturloven
  • vurdere om dagens lokalitetsstruktur kan endres for å redusere smittepresset mellom lokalitetene
  • tilrettelegge for egnet RAS-teknologi og revidere forskrifter for et miljøvennlig innlandsoppdrett
  • sikre god kompetanse ved saksbehandling av akvakultursøknader i innlandet
  • fortsatt satse på marin forskning og utvikling
    • fortsatt bygge opp kunnskap om innhold av fremmed- og næringsstoffer i nye arter
  • fortsatt prioritere oppfølging av tare og andre biomarine ressurser med sikte på forutsigbare rammer for næringsproduksjon og markedsadgang
  • vurdere den fremtidige organiseringen av det nasjonale torskeavlsprogrammet
  • arbeide for tollbetingelser i eksportmarkedene, som gjør norsk oppdrettsfisk konkurransedyktig. Nulltoll for oppdrettsfisk er en målsetting i alle nye frihandelsavtaler. Det tas initiativ overfor EU for å drøfte tollbetingelsene til EU-markedet
  • legge til rette for markedsadgang gjennom dokumentasjon på mattygghet, fiskehelse og fiskevelferd
  • legge til rette for eksport av norske sjømatprodukter til viktige markeder gjennom arbeid i globale standardsettende organisasjoner, bilateralt samarbeid og forhandlinger
  • fortsette arbeidet med å effektivisere og digitalisere prosessene rundt listeføring og utstedelse av helsesertifkater for sjømat. Legge til rette for elektroniske helsesertifkater til viktige markeder
  • følge arbeidet i EU når det gjelder utvikling av regelverk om standardiserte beregningsmetoder for miljøbelastning for sjømat