Det er på tide med et kraftfullt løft for industrien

Etter ett år og 6 måneder er det endelig fest igjen i konferanseutsatt sektor. Godt er det! Nå kan vi klemme, håndhilse og møtes innenfor meteren. Og tre dager etter at samfunnet åpnet opp ble over 200 industrientusiaster samlet på Industrikonferanse på Quality Hotell Ramsalt i Bodø. Vi snakker om timing. Timing både med tanke på konferansefrihet etter godt og vel ett år med restriksjoner og koronapandemi. Men også for en bransje som aldri før har hatt større nasjonal oppmerksomhet, for etableringer, vekst og verdiskaping.

For aldri før har interessen for å etablere kraftforedlende industri i hele landet vært større. Freyr, Morrow, Beyonder & TECO2030. Joint Battery Initiative, batterier, hydrogen og grønt stål. Rana, Grimstad, Sandnes. Kongsberg, Narvik og Fauske. Herøya- og Mo Industripark. Alle er vi nå i vinden. Og jo mer strømprisen stiger i Europa, jo mer oppmerksomhet får industrinasjonen Norge, fra internasjonale investorer og industrier. Timingen er eksepsjonell! Både BRUS, Rana Utvikling og andre utviklingsaktører, får stadig flere henvendelser fra virksomheter som ønsker å etablere seg i landsdelen.

Men utfordringene kommer på løpende bånd. Og det var et paradoks, at etterlatt inntrykk fra avtroppende næringsminister, Iselin Nybø (V), at hun først nå, etter mange år i regjering, kunne svare på de «vanskelige spørsmålene» en fullsatt sal måtte ha. Fordi nå «var det jo ikke farlig å svare på de ubehagelige spørsmålene» industrien i Norge måtte ha til regjeringens innsats. Noen andre skal nå ta stafettpinnen videre, ifølge Nybø. Det er der vi står.

For har vi gjort nok, i tilretteleggingen for nye industrietableringer? Både ja og nei. Det er prisverdig at myndighetene og Stortinget har lagt til rette for en ny hydrogenstrategi og styrket ENOVA. Det er prisverdig at de støtter at aktører som Freyr skal etablere seg i Norge, med muligheten for å skape nye 1500 direkte arbeidsplasser i Mo i Rana. At Innovasjon Norge gir tilskudd til nyetableringer. Men det er store utfordringer som nasjonen, næringslivet, industrien og kommunene skal løse i tiden fremover. «Det blir ikke hydrogenproduksjon på Herøya, eller batterieventyr i Rana om vi ikke løser kraftutfordringen», sier viseadministrerende direktør i NHO Anniken Hauglie. Det har Hauglie helt rett i.

Mens strømprisene går i taket i Europa, spises kraftoverskuddet sakte, men sikkert opp. Ikke fordi vi som nasjon eksporterer overskuddet vårt ut av landet, (selv om mange har latt seg forlede til å tro dette). Men fordi samfunnet elektrifiseres og landet industrialiseres. Selv om strømprisene på Østlandet har femdoblet seg, så har ikke prisene i Nordland, Troms og Finnmark steget like mye. Fordi? Jo fordi vi har store mengder med overskuddskraft, mens kraftlinjene sørover ikke har kapasitet til å dele mer med resten av landet. I tillegg har en regntung sommer fylt vannmagasinene våre i Nord, mens sør for Dovre er vannmagasinene nærmest tomme.

Dette trenger ikke være et problem for oss. Det gir oss noen komparative fortrinn. For vi vil i Nordland ha betydelige lavere kraftpriser i vår region enn resten av Europa i et gjennomsnittlig normalår. Dette er stort sett alle enige om at vi kommer til å ha i noen år framover. Det gjør at vi er særlig attraktive for nyetableringer innen industri. Som for eksempel Freyr og andre. Inntil et visst tidspunkt. Inntil vi har etablert nye store kraftforedlende industriarbeidsplasser der vi tar krafta i bruk. Og det er her spørsmålet kommer. Har myndighetene gjort nok?

Nei! For mens samfunnet elektrifiseres og Freyr og andre industrietableringer kommer på plass, så spises kraftoverskuddet i Nord-Norge opp. På et gitt tidspunkt har den lave kraftprisen vi nyter godt av i europeisk sammenheng mistet sitt konkurransefortrinn, og strømprisen vil øke gradvis. Det MÅ vi gjøre noe med. Her har vi en dobbelt utfordring. Eller mulighet om du vil. For vi skal skape tusenvis av nye industriarbeidsplasser i Nord-Norge de neste årene. Fordi vi er attraktive med lave priser for bruk av kraft, for nye etableringer innen kraftforedlende virksomheter. Den eneste muligheten vår, for å sikre vår konkurransekraft og en fortsatt relativt lav strømpris, er å bygge ut mer fornybar kraft.

Vi kan rett og slett ikke la være. Lavere strømpris løses ikke alene med at en ny regjering senker elavgiften. Det løses med at vi som nasjon sikrer at vi kan bygge ut ny fornybar kraftproduksjon. Og vi må gjøre mye av det. Vannkraften alene vil ikke sikre at strømprisen i vår region holdes relativt lav og konkurransedyktig. Innsatsen fra myndighetene blir dermed helt avgjørende i årene foran oss.

Skal vi skape fremtidens industriarbeidsplasser er mer fornybar energi faktisk helt avgjørende. Vi må utvikle både vann- og vindkraft på land. Det mener jeg at vi kan gjøre på en bærekraftig måte, uten at det går på bekostning av hverken natur- eller miljøverdier. En god klima- og miljøpolitikk er å bygge ut mer fornybar kraft, samtidig som vi utvikler ny grønn industri i Nord-Norge. Vi må kunne ha flere tanker i hodet på en gang.

I tillegg til å legge til rette for en lav strømpris der vi bygger ut ny kraft, så må innsatsen fra våre nye venner i regjering sikre et solid løft i virkemidlene og satsingen på ny industri. Det har de lovet i valgkampen, og vi håper de følger opp. Vi trenger et sterkere og mer robust strømnett, der industrien er. I Nord-Norge skal vi ikke drive med kretsmesterskap, men verdensmesterskap. Så når Tyskland kan tilby subsidier i milliardklassen for nyetableringer, så monner det lite med noen skarve millioner fra Grønn Plattform. Her må den nye regjeringen ta sats. Like vilkår og «level playingfield» er det som må til. Så får vi ta praten om hvordan vi skal sikre nok folk til Nord-Norge, ved neste korsvei.