Nyheter

Nå blir det internasjonal skole i Bodø

1. desember går inn i historiebøkene i Bodøregionen. Utdanningsdirektoratet har gitt Bodøsamfunnet en tidlig julegave, ved å godkjenne etableringen av Bodø International School – BOINT – en fantastisk merkedag.

I januar i år etablerte Bodøregionens Utviklingsselskap og Bodø Næringsforum stiftelsen Bodø International School – BOINT, en non profit stiftelse med formål om å etablere en internasjonal skole i Bodø. Skolen skal dekke grunnskoletrinnene, «Primary year program» og «Middle year program» (1.-10. klasse) og drives innenfor kategorien «International Baccaleaureate» – IB. Søknad om etableringen ble sendt til Utdanningsdirektoratet – Udir innen fristen 1. februar 2023 og 1. desember kom endelig vedtaket, Bodø International School får etablere seg i Bodø. Skolen er godkjent for 220 elever og oppstart må skje innen tre år etter godkjenningen.

En merkedag for Bodøregionen
– I dag er en fantastisk merkedag for hele Bodøregionen og avgjørelsen er noe vi har ventet lenge på. Det vil være et stort løft for hele Bodøsamfunnet og ha stor betydning spesielt når vi skal ut å rekruttere internasjonal arbeidskraft. Vi har i dag en arbeidsledighet på 1,1 prosent i Bodø og et stort behov for folk, ikke bare i næringslivet, men også samfunnslivet og da spesielt innenfor helsesektoren. En internasjonal skole vil være med å gjøre regionen mer attraktiv for tilflyttere og gi dem mulighet til å komme til Bodøregionen og ta med hele familien, sier Kristin Haugen, daglig leder Bodø International School.

Bodø International School skal etableres innenfor det anerkjente programmet International Baccalaureate – IB. Det finnes i dag IB-skoler i ca. 170 land over hele verden som gjør det enkelt for familier å ta med seg barna sine og gå rett inn i skolesystemet med engelsk som hovedspråk. Skolene har sammenfallende læreplaner med lokale tilpasninger på over 5000 skoler i hele verden.

Nå må næringslivet på banen
BRUS og Bodø Næringsforum står nå foran en spennende utfordring: Å realisere BOINT innen tre år, med mål om åpning høsten 2025.

– Dette blir et felles spleiselag og vårt mål er å samle inn mellom 7-10 millioner kroner i oppstartskapital. Intensjonen er at BRUS og Bodø Næringsforum går inn med en pengesum hver for det kommende året. Vi inviterer nå hele næringslivet til å bli en del av dette initiativet og sammen gjøre Bodøregionen til et enda mer attraktivt sted, sier Peter Bakkemo, strategisk rådgiver Bodø Næringsforum.

Bred støtte
Gjennom et solid samarbeid mellom næringsliv, Nord Universitet og Nordlandssykehuset, har BRUS og Bodø Næringsforum over tid jobbet mot etableringen av en internasjonal skole. Dette initiativet har også fått bred støtte fra Bodø kommunes bystyre.

– Vi ønsker å takke både næringslivet, samfunnsliv og ikke minst politikere for støtten vi har fått rundt arbeidet med BOINT. Det er fantastisk når politikere sammen kan jobbe for og støtte prosjekter som er til det beste for samfunns- og næringslivet i regionen. Nå er det viktig at vi fortsetter å dra i samme retning for å løse de utfordringene vi står ovenfor, både for å få realisert skolen men også med tanke på rekruttering av ny arbeidskraft til regionen, sier Elnar Remi Holmen, adm. dir Bodøregionens Utviklingsselskap.

Lav arbeidsledighet
I Bodø og Nordland opplever vi historisk lave arbeidsledighetstall på henholdsvis 1,1 og 1,3 prosent. BRUS og Bodø Næringsforum får ofte tilbakemeldinger fra både næringsliv og samfunnsaktører om vanskelighetene med å finne kvalifisert arbeidskraft. Dette er blant våre største utfordringer nå og i fremtiden. I Nordland er det er er stort behov for flere ansatte i helsesektoren, spesialisthelsesektoren, akademia, forskning og næringsliv. Mangel på folk og kompetanse er en av de største utfordringene man står overfor i tiden som kommer.

NAVs data indikerer at bedrifter i Nordland kunne ha ansatt omtrent 5000 flere i 2022, gitt tilgang til rett kompetanse.

– Bodø International School blir svært viktig for å tiltrekke og beholde internasjonale fagfolk og deres familier. Vi må gjøre Bodøregionen til en attraktiv arbeidsmarkedsregion og denne etableringen vil være med på å gjøre dette, sier Merete Nordheim, direktør for Bodø Næringsforum.

Nyheter

NTP 2025-2036 og Salten-regionens fremtid

Fauske, 21. november 2023

Dagens Samferdselskonferanse i Salten-regionen samlet sentrale aktører, politikere og næringslivsrepresentanter for å diskutere de kommende utfordringene og mulighetene knyttet til Nasjonal Transportplan (NTP) for 2025-2036. Konferansen ble arrangert av Fauske Næringsforum, NHO Nordland, Salten Regionråd & Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) og konferansen bød på en rekke viktige innlegg og debatter om veier, jernbane, luftfart og grønne transportløsninger.

Adm. Dir Elnar Holmen i BRUS sier at betydningen av konferansen for regionen er viktig og peker på behovet for samarbeid og realisme i forhold til de kommende transportutfordringene vi står overfor. 


“Samferdselskonferansen på Fauske gir oss muligheten til å sette fokus på våre behov og muligheter i Salten-regionen. Det er viktig at vi jobber sammen for å finne bærekraftige og kostnadseffektive løsninger som vil tjene regionen på lang sikt. E6 gjennom Sørfold og oppgradering av Nordlandsbanen er de to viktigste samferdselsprosjektene i vår region som må prioriteres, sier Adm Dir Elnar Holmen”

Statssekretær Cecilie Knibe Kroglund fra Samferdselsdepartementet var en av hovedtalerne på konferansen. Hun adresserte flere nøkkelelementer knyttet til den kommende NTP:

“Det er ikke plass til alle prosjektene som er på listen, og vi har derfor gjennomført regionvise møter. Felles for alle møtene med regionene er at det er ‘mange ønsker’,” sa statssekretæren.

Hun pekte også på de økonomiske begrensningene som regjeringen måtte forholde seg til, og understreket at det var vanskelig å forutsi hvordan konseptvalgutredningene (KVU-ene) ville bli implementert i praksis. Hun sa likevel at regjeringen ville gi noen signaler.

“Vi må ta vare på det vi har og utnytte eksisterende infrastruktur best mulig. Bygge nytt bare der det er absolutt nødvendig,” la Kroglund til.
Hun påpekte også at de økonomiske utfordringene hadde blitt påvirket av hendelser som krigen i Ukraina, noe som også hadde konsekvenser for Nord-Norge.

“Vi vil se færre store nye prosjekter og mer fokus på økt bruk og vedlikehold. Forutsigbarhet og ansvarlighet vil være grunnleggende for de valgene regjeringen tar,” avsluttet statssekretæren.

Hun inkludert E6 Megården – Sommerset, om at prosjektet er prioritert med planleggingsmidler i 2024. Hun avsluttet også med at oppgradering av fylkesveger er viktig og at dette er et område regjeringen følger.

Med den kommende NTP for 2025-2036 og regjeringens endrede prioriteringskriterier, er det tydelig at Salten-regionen står overfor viktige beslutninger om infrastrukturinvesteringer og transportløsninger. Konferansen gir en verdifull arena for dialog og samarbeid for å forme regionens fremtidige samferdselsprosjekter.

For mer informasjon om Samferdselskonferansen 2023 og hva den betyr for Salten, besøk https://fauskenf.no/liste/aktiviteter?samferdselskonferansen-2023-7215 .



Subheading HERE [Replace]

Quote text HERE [Replace]
“There are many variations of passages of Lorem Ipsum available, but the majority have suffered alteration in some form, by injected humour, or randomised words which don’t look even slightly believable. If you are going to use a passage of Lorem Ipsum, you need to be sure there isn’t anything embarrassing hidden in the middle of text. All the Lorem Ipsum generators on the Internet tend to repeat predefined chunks as necessary, making this the first true generator on the Internet. It uses a dictionary of over 200 Latin words, combined with a handful of model sentence structures, to generate Lorem Ipsum which looks reasonable. The generated Lorem Ipsum is therefore always free from repetition, injected humour, or non-characteristic words etc.”

Nyheter

En Oppsummering av Kjerringøyseminaret 2023

Kjerringøyseminaret viste seg nok en gang fra sin beste side, hvor et samlet nærings- og samfunnsliv sammen med Bodø kommune jobbet med å fremme strategisk utvikling i Bodø og regionen. Med særlig strategisk fokus på Destinasjonsutvikling, Marin Vekst og Folk og Kompetanse, samlet konferansen et mangfoldig publikum fra både næringslivet og offentlig sektor. I løpet av de siste to dagene har Kjerringøy vært vertskap av Kjerringøyseminaret – en todagers konferanse med fokus på strategisk utvikling i regionen. Arrangert av Bodøregionens Utviklingsselskap, Bodø Kommune og DNB, brakte arrangementet sammen en variert gruppe deltakere fra både næringslivet og offentlig sektor, og markerte det som et avgjørende øyeblikk for å fremme samarbeid og legge grunnlaget for fremtidig vekst.
Konferansen kretset rundt tre sentrale temaer:
Destinasjonsutvikling, Marin Vekst, og Folk og Kompetanse.

Hvert tema adresserte avgjørende aspekter av regional utvikling, og ga en helhetlig perspektiv på utfordringene og mulighetene som ligger foran.

Destinasjonsutvikling
Vår by og region har som mål å bli en helårs turistdestinasjon ved å strategisk fremme attraksjoner, arrangementer og interessepunkter med en sesongbasert tilnærming. Det legges vekt på å utvikle direkte flyruter, forbedre infrastrukturen og skape turistpakker. Samarbeid med nærliggende kommuner og fylker som Helgeland, Lofoten, Steigen og Hamarøy er avgjørende for et omfattende tilbud. Ved å utnytte eksisterende flyruter søker vi å tiltrekke nye muligheter for flyselskaper, samarbeide nært med leverandører og lære av de beste. Samarbeidet med Innovasjon Norge er avgjørende for å utvikle salgsstrategier og markedsføre våre tilbud gjennom passende kanaler. Med særlig fokus på samarbeid, samt av å lære av de som lykkes på området, som for eksempel i Tromsø og i Lofoten, med hovedmål om at reiselivsutviklingen skal utvikles videre i strategisk retning.

Marin Vekst
Bodø har en sterk posisjon med optimale logistikkløsninger som et knutepunkt for vei, jernbane, luftfart og sjøtransport. Prosjektet “ny by, ny flyplass” er en betydelig driver for videre utvikling av logistikkmuligheter og også vekst i marin sektor. I 2024 blir Bodø Europas kulturhovedstad, og dette lover en betydelig styrking av kulturlivet. Sjømatnæringen er regionens viktigste og raskest voksende næring, spesielt innen oppdrett av laks. Med 203 oppdrettssteder i Nordland ved starten av 2021, nådde omsetningen for Salten’s akvakulturnæring 4,1 milliarder. Regionens lakseproduksjon har potensial til å øke til 375 000 tonn innen 2050. Bodøs sterke universitetsmiljø støtter veksten i marinindustrien og investerer i nye arter. Nordland, som kontrollerer over 25% av Norges sjøområde, bidrar betydelig til nasjonens sjømateksport, med Bodøs industri som opplevde en vekst på 78% fra 2010 til 2018. Seminaret var tydelig på at denne næringen blir strategisk viktig fremover.

Folk og Kompetanse
For å støtte disse næringene trenger vår region mer folk. Å sikre kvaliteten på utdanningen, tilby tilstrekkelig studentboliger og fremme et levende kultur- og fritidstilbud er avgjørende. Å skape flere arbeidsmuligheter, forbedre tilgjengeligheten av transport og implementere byutvikling er essensielt. Å styrke samarbeidet mellom næringslivet og universitetene, støtte videreutdanning og fremme fleksible arbeidsordninger er nøkkelstrategier. Å oppmuntre til deltidsarbeid under studiene som en vei til heltidsjobb, øke lokale og internasjonale transportalternativer og inkorporere mer engelsk språk innen fagområder vil bidra til regionens suksess. Og vi må legge til rette for, og ta imot flere «nybyggere». For arbeidsinnvandrere er nettopp det, nybyggere.

En av høydepunktene på Kjerringøyseminaret var den imponerende listen av foredragsholdere. Ledere fra lokale bedrifter innen kommunen, samt innflytelsesrike personer fra nærliggende regioner som Tromsø, Lofoten og Helgeland, delte sine innsikter og erfaringer.

Denne mangfoldige rekken av perspektiver beriket ikke bare diskusjonene, men understreket også sammenkoblingen av regional utvikling. Den aktive deltakelsen av representanter fra offentlig sektor, spesielt fra kommunen, la til et betydelig lag til arrangementet. Sammensmeltingen av stemmer fra næringslivet og offentlig sektor skapte en dynamisk plattform for dialog, slik at de diskuterte strategiene ikke bare var visjonære, men også i tråd med de bredere interessene til samfunnet.

Kjerringøyseminaret har en spesiell plass som det primære møtestedet organisert av BRUS og Bodø kommune. Det fungerer som en katalysator for å legge strategiske grunnlag som vil drive næringsutvikling, verdiskaping og en samarbeidsorientert tilnærming innen regionen. Betydningen av slike samlinger kan ikke overvurderes, da de gir en unik mulighet for interessenter å komme sammen, dele ideer og kollektivt forme fremtidens retning for Bodø og regionen

Nyheter

Løsningen ligger i samarbeid med privat næringsliv

Bodø, 7. november 2023

I lys av Bodø kommunes forslag til nytt kommunebudsjett for 2024, uttrykker Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) og Bodø Næringsforum sin bekymring for den økonomiske situasjonen som Bodø kommune er i. Det er kritisk viktig å få kontroll på kommuneøkonomien. BRUS og Bodø Næringsforum ønsker å understreke at løsningen på de økonomiske utfordringene ligger i et nært samarbeid med privat næringsliv. I dyrtid for nærings- og samfunnslivet vil det derfor være helt feil medisin å øke skattetrykket, særlig med eiendomsskatten spesielt for næringseiendom. Dette vil være et hinder for ny verdiskaping og nyetableringer, i en tid der vi trenger å øke inntektene kommunen.

Gode rammebetingelser for næringslivet er avgjørende for vekst i næringsutvikling. Bodø kommune står overfor betydelige økonomiske utfordringer, og kommunedirektør Kjell Hugvik har lagt frem et budsjettforslag med en totalramme på over 5,7 mrd kroner, som innebærer kutt på hele 260,6 millioner kroner i 2024. Dette er kutt som vil påvirke viktige tjenester innen oppvekst og kultur, helse og omsorg, samt andre sentrale samfunnsområder neste år. 

BRUS og Bodø Næringsforum oppfordrer Bodø kommune til å se etter alternative måte å møte de økonomiske utfordringene på. Samarbeid med det private næringslivet kan være en løsning som kan bidra til å opprettholde viktige tjenester og stimulere til vekst i regionen. Salg og samarbeid om kommunal eiendom er en fornuftig retning å gå. 

Bodø kommune har allerede etablert seg som en attraktiv kommune for næringslivet, og samarbeid med lokale bedrifter kan skape nye muligheter for økonomisk vekst og bærekraftig utvikling. Vi deler kommunedirektørens mulighetsbilde for Bodø kommune. Vi har komparative fortrinn, med å skape en mer attraktiv by for vekst. Med prosjekter som Bodø2024, Ny By Ny Flyplass og satsing på E-helse.

BRUS og Bodø Næringsforum oppfordrer kommunen til å utforske partnerskap, avtaler og andre former for samarbeid som kan styrke økonomien og sikre viktige velferdstjenester. Vi vil hylle ønsket om at man bruker verktøy som konkurranseutsetting om samhandling som tiltak fremover. Det vil gi store muligheter for å spare inn forbruk, og samtidig løfte velferdstilbud i Bodø. Bodø kommune skal være en tilrettelegger. Mens vi ønsker å øke utviklingen. Det vil gi større inntekter til kommunen på sikt. 

Bodø kommune står overfor en utfordrende tid, men gjennom samarbeid og innovasjon kan vi sammen finne løsninger som bidrar til en sterkere fremtid for vår kommune. Som sikrer gode velferdstilbud, og som sikrer ny vekst og verdiskaping til byen. 

For ytterligere informasjon, vennligst kontakt:

Elnar Remi Holmen Administrerende Direktør, Bodøregionens Utviklingsselskap (BRUS) Telefon: 99514321 Erh@brus.bodo.no

Merete Nordheim Direktør, Bodø Næringsforum Telefon:992 44 623, Merete@bnf.no

Nyheter

Besøket fra BRUS’ administrerende direktør Elnar Remi Holmen og ordfører Odd Emil Ingebrigtsen fra Bodø hos Andøya Space.

Bodø, Norge

I samarbeids- og utforskningsånd besøkte nylig Elnar Remi Holmen, administrerende direktør for BRUS, og ordfører Odd Emil Ingebrigtsen Andøya Space og Andøya Spaceport, som ligger i de naturskjønne omgivelsene på Andøya, i Vesterålen. Dette besøket var mer enn bare en møte; det var en mulighet til å etablere partnerskap og dra nytte av synergier i den voksende romindustrien.

Timing av dette besøket kunne ikke vært mer relevant. Den globale romindustrien opplever en renessanse, med økende deltakelse fra private sektor og økte offentlige investeringer. Denne næringsvirksomheten har åpnet spennende muligheter for regioner som Andøya og vår region, Bodøregionen med organisasjoner som Bodø Kommune, BRUS m.fl til å spille en viktig rolle i den stadig voksende romnæringen. Allerede i begynnelsen av november kommer kongehuset opp på høytidelig åpning av Andøya Spaceport. Det skjer spennende ting. 

Andøya Spaceport: Et senter for innovasjon
Andøya Spaceport, som ligger på den barske kystlinjen i Nord-Norge, har blitt et sentralt punkt for romutforskning og innovasjon. Det tilbyr en strategisk beliggenhet for oppskyting av satellitter og gjennomføring av vitenskapelige forskningsoppdrag. Nærheten til polarregionen gjør det til et ideelt sted for oppskytinger i polare og solsynkrone baner. Videre gir regionens klare himmel, lavt lysforurensning og minimal lufttrafikk et uovertruffent miljø for romrelaterte aktiviteter.

I løpet av besøket hadde administrerende direktør Elnar Holmen og ordfører Odd Emil muligheten til å utforske de moderne fasilitetene på Andøya Spaceport. De observerte oppskytningsinfrastrukturen, områdene for integrasjon av nyttelast og bakkestasjoner som er ansvarlige for å spore og kommunisere med romfartøy i bane. Ordføreren og administrerende direktør lærte også om forsknings- og utviklingsprosjekter som blir gjennomført på stedet, og understreket regionens engasjement for å fremme romrelatert innovasjon.

Samarbeid og Synergier: Hovedfokus
Besøket handlet ikke bare om en omvisning; det var en bekreftelse på den felles forpliktelsen til å samarbeide og utnytte de fremvoksende mulighetene innen romsektoren. Elnar Holmen, administrerende direktør for BRUS, uttrykte sin entusiasme for potensielle samarbeid og uttalte: “Romindustrien utvikler seg raskt, og vi ser enormt potensial for samarbeid med Andøya Spaceport. Denne synergien kan føre til nyskapende fremskritt innen satellitteknologi, oppskytingstjenester og romforskning. Jeg ser at vi fra Bodø sin side ikke har meldt oss helt på utviklingen på Andøya, derfor er ordførers initiativ et bra initiativ for å styrke samarbeidet”

Ordfører Odd Emil gjentok denne holdningen og understreket viktigheten av slike partnerskap for den lokale økonomien og den bredere utviklingen av regionen: “Vi tror at ved å samarbeide med organisasjoner som BRUS og aktørene på Andøy, kan vi skape et romøkosystem som ikke bare fremmer innovasjon, men også genererer økonomisk vekst i hele regionen.”

Samarbeid innen romindustrien kan materialisere seg på ulike måter. Felles forsknings- og utviklingsprosjekter, oppskyting av satellitter og tiltrekking av ytterligere investeringer er alle potensielle veier for synergier. Slike partnerskap kan ikke bare styrke rollen til Andøya Spaceport, men også etablere regionen som en fremtredende aktør i den globale romindustrien.

Blikk mot fremtiden
Besøket av BRUS’ administrerende direktør Elnar Holmen og ordfører Odd Emil på Andøya Space illustrerer ånden for utforskning og innovasjon som definerer romindustrien. Mens verden ser opp mot stjernene for vitenskapelig oppdagelse, økonomisk vekst og teknologiske fremskritt, er regioner som Andøya, kommuner og organisasjoner som BRUS klare til å bidra med samarbeid for at Andøy kan vokse. Med Bodøregionens komparative fortrinn, kan vi få til ting sammen med Andøysamfunnet, som skaper vekst begge steder. 

“Fremtiden er utvilsomt spennende, med en overflod av muligheter i romsektoren. Ved å etablere partnerskap, investere i forskning og utvikling og dra nytte av Andøya Space’s unike egenskaper, kan Bodø og regionen rundt seg selv dytte til nye høyder i denne voksende industrien,” påpeker Holmen.

Som besøket avsluttet, var potensialet for samarbeid og styrkende forhold klart, med en felles visjon fra bransjeledere og lokale myndigheter som erkjenner betydningen av Andøya Space. Vi ser frem til fortsettelsen.

Nyheter

International breakthrough for Northern Norwegian climate-neutral aviation ambition

This year, BLU had the privilege of participating in Inter Airport Europe 2023, the premier one-stop event for the entire airport industry. The convention, held in Munich, Germany, showcased the latest innovations and trends in the aviation sector, offering a glimpse into the future of airport technology and services. 

As one of the exhibitors at Inter Airport Europe, together with our project partners Energi I Nord, Lofoten the Green Islands 2023, Opscom, Avinor and Bodø Kommune, we seized the opportunity to introduce our ambitious initiative – the “Zero Emission Regional Aviation in Northern Norway” We have a unique collaboration on green aviation, and have attracted a lot of attention both nationally and internationally.

We engaged with industry experts, airport operators, and technology partners, sharing our vision for sustainable regional aviation. We showcased our progress in developing low-emission aircraft, optimising airport infrastructure for electric and hybrid aircraft, and implementing eco-friendly airport practices.

Our delegation was led by CEO Elnar Holmen, BRUS/BLU and special adviser Anders Tørud from Energi i Nord.

“It is no exaggeration that our northern Norwegian project is now making a unique international breakthrough. We have agreements with some of Europe’s most important aviation companies, and now we are expanding with agreements with airports and regions in important countries such as the Netherlands, France, Germany, Belgium – and eventually several others,” says aviation program manager at BLU, Einar Sorensen, responsible for the Munich-programme and  international relations.

Workshop with Deutsche Aircraft
The Munich program, starting on Monday, October 9, featured a full-day workshop in collaboration with Deutsche Aircraft, focusing on climate-neutral aviation. The program, jointly led by BLU and DA, included experts in aircraft development, fuel, airports, and community interests.

Notably, Green H from Norway garnered attention for their hydrogen production project in Bodø harbour, serving ferry operations across Vestfjord and potentially supplying hydrogen to Bodø New Airport. The latter was presented by Avinor’s project manager, John Eivind Skogøy.

Norwegian Airlines, represented by Kristoffer Gustavsen, Manager of Public Affairs and Sustainability, discussed their approach to achieving climate-neutral operations. DA emphasised the DA 328 eco project, set for trial operation in 2026.

Hamburg Airport provided insight into its ongoing conversion efforts, and the workshop included a special display in DA’s production hangar, showcasing a “mock-up” of the future’s climate-neutral regional aircraft cockpit.

Northern Norway, with its unique geography and climate, presents a distinct set of challenges and opportunities. Our project explores innovative solutions for regional aviation, aiming to make air travel more eco-friendly without compromising convenience and accessibility.

The reception to our “Zero Emission Regional Aviation in Northern Norway” project was overwhelmingly positive, demonstrating a shared commitment to a more sustainable aviation industry. Through our participation in Inter Airport Europe, we not only contributed to the discourse on green aviation but also established invaluable partnerships and collaborations to drive this project forward.

Lelystad Airport, our new collaboration partner
We held an important and productive meeting with senior representatives from Lelystad airport, near Schiphol – Amsterdam and Flevoland region in Netherland and the discussions were nothing short of promising. German and French airports joined us by TEAMS. 

A particular point of interest for Lelystad was GreenH’s plans for hydrogen production at Bodø harbour. Green hydrogen is gaining traction as a clean energy source, and its potential applications in various sectors, including transportation and aviation, are substantial. Lelystad, a city with the sea access just a stone’s throw away, is also diligently working on plans for a similar hydrogen production facility to serve both ship traffic and the local airport.

The synergy between the two cities’ visions is evident, and the potential for collaboration and knowledge exchange is exciting. Lelystad’s representatives left the stand with a strong desire to learn more and potentially collaborate on sustainable initiatives. As a result, a visit to Bodø is now high on their wish list, reflecting the growing importance of shared efforts in creating a greener, more sustainable future for both cities and beyond.

Leads generation for BLU
As a result of our strong presence at the convention we´ve generated a few strong leads to be followed up. Representatives from Poland’s aviation authority seeks to establish closer ties, aiming to integrate Polish airports into our cluster. 

At the French pavilion, Zenith Aerotechnics, specialising in airport fuel storage and distribution technologies, is eager to collaborate on R&D for new fuel systems, especially for emerging fuels. With their expansion into Germany and Finnish management, they are open to cooperation on a joint project in 2024

Inter Airport Europe 2023 was an outstanding platform to exchange ideas, showcase innovations, and network with aviation professionals who share our vision for a sustainable aviation industry. Our presence at the event was a significant step toward realising the “Zero Emission Regional Aviation in Northern Norway” project, and we are excited about the positive impact it will have on the future of aviation in our region and beyond.

Nyheter

E6 gjennom Sørfold er prioritert i Statsbudsjettet for 2024

Når Nasjonal Transportplan ble lagt fram våren 2021 var E6 gjennom Sørfold prioritert som et av landets viktigste samferdselsprosjekter. Når statsbudsjettet for 2022 ble lagt fram var samme strekning tatt ut av prioriteringslisten. Nå er heldigvis oppstartsmidler til E6 med i forslag for statsbudsjett for 2024

E6 gjennom Sørfold er hovedpulsåren som knytter Nord-Norge sammen. Både næringslivet og folket trenger en trygg og sikker vei som sikrer at produktene kommer ut til markedet på en sikker måte og at befolkningen skal være trygge når de ferdes på veiene. Dette er svært bra, viktig og nødvendig. Her bør Stortinget støtte forslaget. Men vi må også tenke helhetlig med E6 gjennom Sørfold. Det bør settes av mer midler fremover til hele strekningen, sier Adm dir i BRUS, Elnar Remi Holmen.    

Regjeringen prioriterer midler til å starte opp prosjektet E6 Megården–Mørsvikbotn, som omfatter de tre delprosjektene Megården–Sommerset, Sommerset–Tverrdalen (Leirfjordbrua) og Tverrdalen–Mørsvikbotn. Formålet med prosjektet er redusert reisetid, økt tunnelsikkerhet og økt samfunnssikkerhet. Prosjektet gjennomføres trinnvis, og det legges nå til rette for oppstart av delprosjektet Megården–Sommerset. Ny vei på denne strekningen blir 21,4 kilometer og vil bli 5,9 kilometer kortere enn dagens strekning. Seks av de eksisterende tunnelene som ikke innfrir kravene i tunnelsikkerhetsforskriften erstattes av tre nye tunneler med en total lengde på 13,8 kilometer. Det skal også bygges to større bruer på strekningen, blant annet en bru på 550 m over Tørrfjorden. Reisetiden på strekningen vil bli redusert med om lag ti minutter. Det skal gjennomføres ekstern kvalitetssikring (KS2) for delprosjektet E6 Megården–Sommerset. Oppstart av prosjektet forutsetter Stortingets tilslutning til kostnadsramme for prosjektet. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake med forslag til kostnadsramme for prosjektet. 

Regjeringen vil avvikle høyprisbidraget på vannkraft og vindkraft fra 1. oktober 

I budsjettet for 2024 foreslår regjeringen å avvikle høyprisbidraget på vind- og vannkraft fra og med 1. oktober 2023. 

Dette er viktig for å sikre kraftselskapenes kapitalsituasjon slik at nye kraftutbygginger blir prioritert. Høyprisbidraget har vært svært lite gunstig for kraftselskapene. Det er bra at dette går klart frem fjernes og skal fases ut, sier Holmen.   

Svakt på jernbane i Nord Norge og Nordlandsbanen 
Et av de viktigste transportårene ut av vår region, er Nordlandsbanen. Her har regjeringen ikke lagt til rette for nye krysningsspor, ei heller en fortgang i innføring av nytt elektronisk signalsystem, ERTMS utover videreføring av bevilgning til innføring av nytt signalsystem fra tidligere år. Riktignok videreføres midler til innføringen, men BRUS mener dette må raskere implementeres på Nordlandsbanen.

Det viktigste regjeringen kan gjøre, og som regjeringens egne etater, og utredninger viser er at vi må styrke innsatsen på Nordlandsbanen. Da trenger vi et økt fokus på Nordlandsbanen. Vi må ha flere krysningsspor og vi må innføre nytt signalsystem fortere. Da kan vi flytte mer gods fra vegen over på jernbanen. I årets statsbudsjett er innsatsen på Nordlandsbanen alt for svak, sier Holmen.  

Annet: 
Regjeringen bruker 409,8 milliarder kroner fra Oljefondet for å få neste års statsbudsjett til å gå opp. Det tilsvarer 2,7 prosent av oljefondet. 

1. Videreføring av arbeidene med utbedring av rv. 80 Sandvika–Sagelva i Fauske og Bodø kommune 

2. Regjeringen vil bruke 15 milliarder kroner mer på forsvar i statsbudsjettet for 2024. 

3. 150 millioner kroner til militær romsatsing på Andøya Spaceport 

4. 135 millioner til å styrke energiforvaltningen. 80 nye stillinger til NVE og Olje- og energidepartementet for å få fart på konsesjonsprosesser på kraftlinjer og kraftproduksjon 

5. I budsjettforslaget foreslår regjeringen en gründerpakke på 220 millioner kroner. Av disse går 70 millioner kroner til en styrking av Innovasjon Norge sine ordninger for etablerere og vekstselskap 

6. Regjeringen foreslår 40 millioner kroner til samhandlingstiltak i Helse Nord. Den foreslåtte bevilgningen skal støtte omstillingstiltak og tiltak som bedrer samhandlingen mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten om tjenesteutvikling og gode pasientforløp i helseregionen. 

7. Regjeringen foreslår å styrke tilskuddet til Nordnorsk Kunstmuseum med 2 millioner kroner knyttet til drift av museets nye avdeling i Bodø. 

8. 1 million kroner til Nordlandsmuseet knyttet til samarbeidsprosjektet mellom Nordlandsmuseet og Árran lulesamisk senter om samisk utstilling i forbindelse med Bodø 2024. 

9. Regjeringen foreslår 123 millioner kroner til byggeprosjektet Blått bygg i Bodø og 75,9 millioner kroner til utstyr og inventar. Blått bygg er planlagt ferdig i 2024. 

10. Regjeringen foreslår 3 millioner kroner til å styrke fagmiljøet i sørsamisk og lulesamisk ved Nord universitet. 

11. Regjeringen foreslår samlet sett en rammebevilgning på 1,9 milliarder kroner til Nord universitet. Nord universitet har også studiested i Trøndelag. 

12. Regjeringen foreslår å bevilge et innovasjonstilskudd til større og viktige batteriprosjekter av allmenneuropeisk interesse. Innovasjonstilskuddet har en øvre ramme på én milliard kroner over fem år, og vil ligge under Innovasjon Norge. 

13. E6/rv. 827 Bognes–Skarberget og Drag–Kjøpsvik i Hamarøy og Narvik kommune. Regjeringen prioriterer å videreføre arbeidet med å utbedre ferjekaiene. Prosjektet legger til rette for elektrifisering av ferjesambandene E6 Bognes–Skarberget og rv. 827 Drag–Kjøpsvik over Tysfjorden. 

14. Regjeringen foreslår å sette av totalt 1,9 milliarder kroner til statlig kjøp av regionale flyruter i 2024. Deriblant en rekke ruter mellom Bodø-Lofoten, Bodø – Helgeland. Og helikopterrute Værøy-Bodø 

15. For å styrke den nasjonale evnen til alliert mottak i nord, foreslår regjeringen å videreføre og styrke vedlikeholdet av kritisk infrastruktur på Andøya og Bodø, BRUS er kjent med at det settes av 56 mill til formålet.

For sikkerhets- og beredskapsbyen Bodø er økt styrking til alliert mottak i Bodø et viktig grep i den sikkerhetspolitiske situasjonen nordområdene er i. Dette kan bety positive ringvirkninger for Bodø, sier Holmen   

Vedrørende Ny By Ny Flyplass:
Regjeringen fortsetter arbeidet med NBNF og foreslår å bevilge 1 528 millioner kroner til planlegging, kjøp av tomt og bygging av ny lufthavn i Bodø. Den nye lufthavnen skal finansieres av Avinor, staten og et lokalt bidrag. I juni 2023 inngikk Avinor kontrakt med entreprenør om å bygge flysiden på den nye lufthavnen. Samtidig kunngjorde Avinor konkurranse om kontrakt for landsiden av ny flyplass, med blant annet bygging av ny terminal.